EEF3F6

Slottets historie

  • Dragsholm Slot historie
  • Dragsholm Slot historie
  • Dragsholm Slot historie
  • Dragsholm Slot historie

Dragsholm Slot er med sin kultur og historie et svært komplekst fenomen.


Slottet er et av Danmarks eldste, og har i mer enn 800 år ligget i vakre Odsherred. I mellomtiden har krigene raset, adelen har giftet seg i slottskirken og prominente fanger har blitt ført over slottsgården. I dag fungerer Dragsholm Slot som et hotell med 41 dobbeltrom, to anerkjente restauranter, selskaps-, kurs- og konferansevirksomhet, samt kirke til bryllup og gudstjenester. Vår kontinuerlige ambisjon er å ønske gjestene velkommen til en kulturell og helhetlig opplevelse. Kunsten er å bevare og viderebringe den historiske autentisiteten og områdets særpreg, og samtidig bringe slottet og dets kulturhistorie inn i det 21. århundrets funksjonalitet og estetikk.

Dragsholm Slot er blant landets eldste ...

... fungerende verdslige bygninger og ligger ut mot Sejerøbugten i den sørvestlige delen av Odsherred på Nordvestsjælland. I en periode ble slottet kalt Adelersborg. Kildene nevner «Draugh» for første gang i 1313/1320 og «Draugsholm» i 1336. «Draugh» eller «Drag» betyr eid og betegner den smale stripen land som forbandt Odsherred med det øvrige Sjælland. Draget lå øst for Dragsholm ved Dragsmølle og var ca. 200 m bredt. Frem til den delvise tørrleggingen av Lammefjorden i perioden 1873 til 1943 var Dragsholm omgitt av vann på tre sider (øst, sør og vest).

DET OPPRINNELIGE DRAGSHOLM
Det opprinnelige Dragsholm ble ikke kalt et slott, men et palatium. Vi har ingen kilder som kan hjelpe oss med en sikker datering, men visse spor som med rimelig sikkerhet kan sannsynliggjøre når det eldste Dragsholm er oppført. Roskildes biskop, Peder Sunesen (biskop 1191–1214), fikk i en nyoppført koromgang på Roskilde Domkirke satt inn trekoblede romanske vinduer av samme type som det tilmurte vinduet i sørmurens østlige ende. Vinduene på Dragsholm målte henholdsvis 4,6 og 3,6 meter i høyden og var gruppert i tre ganger tre, der et høyt vindu var flankert av to litt lavere vinduer. Slike vinduspartier var ikke vanlige i Danmark i denne perioden, og derfor må man anta at byggherre og byggmester var den samme på Roskilde Domkirkes apside og Dragsholm. Et forsiktig årstall for det første Dragsholm kan være 1215. Bebyggelsen besto i utgangspunktet av en hovedfløy i sør med en høyloftet sal på 22,5 meters lengde og 6 meter under taket. Deretter har det vært en stueetasje med boligareal, kjøkken m.m. På solrike dager ses avtegninger i sørmuren av de tre trekoblede romanske vinduene (ni i alt) rundt de to nederste rekkene av firefagsvinduene. En sidefløy i øst tilhørte hovedfløyen.

DRAGSHOLM I MIDDELALDEREN OG RENESSANSEN
I løpet av de første århundrene av Dragsholms historie ble den opprinnelige bygningen bygget ut og om til en firefløyet festningsborg. De omtalte vinduene ble tilmurt og erstattet av mindre vinduer, veggene ble gjort tykkere – i sør fra innsiden, hele holmen (borgbanken) ble tilføyd forsvarsverk av forskjellig karakter, og vollgraven ble gjort dypere og bredere. I det nordøstlige hjørnet ble det på de allerede eksisterende påmurt et borgtårn, som målte 32 meter i høyden, ti ganger ti meter i grunnmål og hadde ca. to meter tykke murer. Dermed ble det opprinnelige palatiumet gradvis omgjort til et befestet borg.

GREVENS FEIDE OG REFORMASJONEN
Overgangen fra middelalder til renessanse markeres ofte i Danmark med Reformasjonen i 1536. Reformasjonen i Danmark ble innført via borgerkrigen, Grevens feide, som varte i ca. to år. Krigen ble vunnet av hertug Christian (kronet som Christian III) over lübeckerne under ledelse av grev Christoffer av Oldenburg, som feiden har fått navnet sitt fra. Dragsholm ble beleiret fra januar 1535 og ca. fire måneder fremover, og ble under deler av denne beleiringen beskutt av grev Johan av Hoya (Hoyer) fra den tapende part. Dragsholm ble imidlertid aldri utsatt for stormangrep, og derfor var borgen ved krigens slutt fortsatt kontrollert av Roskildes biskop Joachim Rønnow. Han ble for øvrig fengslet sammen med alle de andre biskopene i landet.

FRA BISPEBORG TIL KONGESLOTT
Biskopene ønsket i utgangspunktet ikke å støtte den protestantiske hertugen Christian, så ved å fengsle biskopene og reformere kirken styrket Christian III kongemakten og kunne dermed betale med den to år gamle krigen med biskopenes konfiskerte eiendom. Etter å ha truet den fungerende lensmannen på Dragsholm, ble vindebroen åpnet for Christian IIIs menn og Dragsholm ble herved overført til kronen. Dermed ble Dragsholm til Dragsholm Slot og styrt som et kongelig len.

KONGELIG LEN OG STATSFENGSEL
Det var en ganske slitt borg som ble inndratt av kongen, og Dragsholm Slot fikk lov til å stå lettere ramponert og ble bare sparsomt istandsatt i noen år. Først med lensmannen Claus Daae (på Dragsholm fra 1624–41) ble Dragsholm Slot for alvor satt i stand. Under ledelse av arkitekt Hans van Steenwinckel den yngre ble et karnapptårn oppført i den restaurerte og nå smalere østfløyen. Det tok imidlertid ikke lang tid før Dragsholm Slot igjen trengte en kjærlig hånd. Som krongods i perioden 1536 til 1664 fungerte Dragsholm Slot også som fengsel for primært adelige og geistlige fanger. I det store borgtårnet i det nordøstlige hjørnet av middelalderborgen ble det satt opp sikre fengselsceller utstyrt med toaletter og vinduer avhengig av fangens forbrytelser, oppførsel og kanskje ikke minst graden av fornærmelser mot majesteten. Noen av de mer kjente fanger på Dragsholm Slot er Roskildes siste katolske biskop, den tidligere herren på stedet, Joachim Rønnow, den skotske jarlen James Hepburn og den etter alt å dømme gale adelsmannen Ejler Brockenhuus.

SVENSK-DANSKE KRIGER
I 1657 brøt den første Karl Gustav-krigen ut. Svenskene var travelt opptatt med å føre krig mot Polen – trodde den danske kongen og riksrådet, men de tok feil. Den svenske hæren erobret hele Danmark før noen rakk å reagere. Fredsslutningen ga den svenske hæren lov til å bli på Sjælland i et par måneder. I løpet av oppholdet spiste svenskene seg mette på danskenes regning og så seg samtidig sultne på det svekkede riket. Svenskene innledet derfor enda en krig mot Danmark. Bare København holdt stand. Svenskene inntok under besettelsen også Dragsholm Slot, men tilsynelatende hadde slottet lidd så mye under krigen at de i stedet tok tilhold på den tilhørende Rødegaard i Vindekilde. Slottet var imidlertid ikke mer ramponert enn at svenskene rundt fredsslutningen i 1660 bestemte seg for å sprenge det i luften. Kruttladninger i borgtårnet sprengte hele den øvre delen og fikk hele den østvendte siden av tårnet til å falle sammen. Konsekvensene av sprengningen kan i dag ses gjennom et hull i den innvendige muren på Kongetrappen. I hullet ses deler av festningsmuren fra det 15. århundre og skallmuren som ble oppført ved slottets restaurering mot slutten av det 17. århundre. I en kilde fra 1662 sies følgende om Dragsholm Slot: «Slottet er helt ødelagt – murer og steiner er det eneste som er igjen».

ENEVELDET OG KJØPMANNSBORGEN
Etter de svensk-danske krigene var den danske kongen på randen av konkurs, men han var ikke den eneste. Adelen, som med kongen hadde monopol på jordeiendommer, var også i en hardt presset økonomisk situasjon på grunn av den toårige beleiringen, som hadde gått hardt ut over bønder, bondegårder, herregårder og lensherrenes forråd. De københavnske borgerne utnyttet denne situasjonen sammen med kongen til å svekke adelens makt og i stedet innføre enevelde i Danmark. Selv om kongen nå altså var en mektig mann skyldte han store summer til flere københavnske kjøpmenn, blant annet for lån til å betale leiesoldatene fra den siste krigen. Kjøpmannen Henrik Müller var en av kronens største långivere. Müller fikk i 1664 Dragsholm Slot som betaling, men til en dårlig pris og kunne derfor ikke betale sin egen gjeld. Han måtte derfor pante Dragsholm Slot til kreditoren sin – kjøpmannen og portugiseren Manuel Texeira i Hamburg. Denne fikk imidlertid Dragsholm Slot til en enda lavere pris enn Müller, og valgte i 1694 å selge slottet til adelsmannen Frederik Christian Adeler. Denne gangen til litt under den prisen jordeiendommene var verdt.

ADELER, ADELERSBORG OG DRAGSHOLM SLOT
Frederik Christian Adeler og Henriette Margrethe von Lente markerte ferdigstillelsen av gjenoppbyggingen og ombyggingen av Dragsholm Slot i 1697 med murankere bøyd i initialene sine og årstallet øverst i østfløyens innvendige murverk. Under ombyggingen ønsket Adeler å gjenskape slottet som en barokkbygning i tidens arkitektoniske uttrykk. Barokken kommer i denne formen til uttrykk i de hvitkalkede murene, valmtakene og bestrebelsen etter å skape symmetri i borggårdens indre. Uhensiktsmessig vindusplassering, juksevinduer og -dører samt inngangspartiet i det nordøstlige hjørnet er et uttrykk for at man under ombyggingen har måttet ta hensyn til det tidligere borganlegget. For eksempel har man i det gamle borgtårnet innredet hva vi i dag kjenner som Kongetrappen. Under Adeler-slekten ble Dragsholm i 1784 opphøyet til baroni, og i 1785 skiftet Dragsholm Slot navn til Adelersborg. Etter å ha vært stamhus (allodialgods som kunne arves av døtre) i en årrekke, ble Adelersborg i 1843 baroni igjen under lensbaron Georg Frederik Otto Zytphen-Adeler, som i 1868 gjenopptok bruken av navnet Dragsholm Slot. G.F.O. Zytphen von Adeler var en driftig mann og var blant annet initiativtaker til den delvise tørrleggingen av Lammefjorden (i perioden 1873–1943).

DRAGSHOLM SLOT I DET 20. ÅRHUNDRE
På begynnelsen av det 20. århundret ble Dragsholms landbruksarealer i flere omganger kraftig beskåret og da den barnløse baronen Frederik Georg de Falsen Zytphen-Adelers døde i 1932 overtok Statens Jordlovsudvalg Dragsholm Slot (ved lensavløsningen i 1919 gikk Dragsholm Slot fra baroni til fri eiendom). Etter en større auksjon over boet og utstykning av jorden ble Dragsholm Slot i 1937 solgt til Johan Frederik Bøttger, som forpaktet bort slottet til hotellvirksomhet og selv drev landbruk på den tilhørende hovedgårdsjorden. Med unntak av de siste krigsårene da tyskerne opprettet et regionalt hovedkvarter på slottet, har Dragsholm Slot siden blitt benyttet til hotellvirksomhet.

I 2002 kjøpte J.F. Bøttgers enearving, Inge Merete Bøttger, ut broren Flemming Frederik Bøttger, og ble dermed eneeier av Dragsholm Slot. Siden den gang har Dragsholm Slot gjennomgått en rekke ombygginger, blant annet med sikte på å heve standarden på hotellrommene. I august 2005 ble Inge Meretes sønn, Mads Bøttger, ansatt som direktør på slottet. De siste årene har det kommet en rekke rom i slottets tilhørende bygninger (gods- og portnerbolig), og restauranten i kjelleren er renovert og utvidet. Med innvielsen i juni 2006 omfatter kjelleretasjen både slottets andre kjøkken, gourmetrestaurant og resepsjon. Siden innvielsen har man jobbet hardt for å bruke de historiske referansene til Lammefjorden og Odsherred på kjøkkenet og presentere dem på tallerkenene. I 2008–2009 ble parken og vollgraven restaurert med støtte fra A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal. Utvikling Nordvestsjælland støttet med omlegging og utvidelse av slottets urtehage, som ligger der det tidligere var en barokk prydhage. Dragsholm Gods er på 187 hektar.

 

EIERE AV DRAGSHOLM SLOT
(1313–1536) Roskilde Bispestol
(1536–1664) Kronen
(1664–1682) Henrik Müller
(1688–1694) Manuel Texeira
(1694–1727) Frederik Christian von Adeler
(1727–1757) Christian von Lente af Adeler (sønn)
(1757–1785) Conrad Wilhelm Adeler (nevø)
(1785–1816) Frederik Adeler (sønn)
(1816–1836) Bertha Moltke, gift Adeler
(1836–1878) Georg Frederik Otto Zytphen-Adeler (datterdatters ektefelle)
(1878–1908) Frederik Herman Christian de Falsen Zytphen-Adeler (sønn)
(1908–1932) Georg Frederik de Falsen Zytphen-Adeler (sønn)
(1932–1936) Slekten von Zytphen-Adeler
(1936) Statens Jordlovsudvalg
(1936–1985) Johan Frederik Bøttger
(1985–2002) Flemming Frederik Bøttger / Inge Merete Bøttger
(2002–2015) Inge Merete Bøttger
(2015–) Mads Hylleholt Bøttger

  • Dragsholm Slot luksushotel

    Kontakt oss for en forhåndsvisning

    Bestill en personlig visning under oppholdet eller møtet.

    Kontakt
  • Aktiviteter på Dragsholm Slot

    Aktiviteter under oppholdet

    Et opphold på Dragsholm Slott inviterer både til oppladning og massevis av inspirerende aktiviteter på og rundt slottet.

    Aktiviteter
  • Hotelophold på Dragsholm Slot

    Se rom

    Ingen av rommene er like, men innredet annerledes med forskjellige sjeler og sjarm.

    Rom

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta varsler om tilbud, spesielle arrangementer og nyheter ...

Tilmeld nyhedsbrev